Stillas Uten en tegning? En annen vill historie om kambrisk 'istandetting'
Evolution news https://www.evolutionnews.org/author/evolutionnews/; 1. mai 2017
Foto: Arktisk kamgelé (Mertensia ovum), av Kevin Raskoff (Mertensia på oceanexplorer.noaa.gov) [Public domain], via Wikimedia Commons.
(Oversatt fra: https://www.evolutionnews.org/2017/05/scaffold-without-a-blueprint-another-wild-story-of-cambrian-enablement/ )
I en milliard år var mikrober ensomme. De svømte som individer, og dannet noen ganger små klubber for å passere millioner av år sammen. Deretter fant en av dem et lego-lignende protein i sit cytoplasma. Den nysgjerrige fyren fortsatte å støte det utenfor sin cellemembran, til noe av det ubrukelige avfallet dannet nettverk av tråder som fløt i vannet. Etter hvert som mikroben delte seg, ble dets avkom hektet i nettverket.
Bang! Dyr!
Bilde 1. Manet fra Kambrium
Vi håper det ikke var en for dum refortelling av det siste evolusjonære forsøket på å forklare den kambriske eksplosjonen. David McNamee i Vanderbilt sier det på denne måten, via Science Daily: Dyrenes rike begynte med et kollagen-stillas som gjorde det mulig å organisere celler i vev.
Denne viktige innovasjonen, som muliggjorde det rike mangfoldet av liv på jorden, finnes i de eldste av dagens levende dyr -maneter, Vanderbilt University Medical Center-forskere rapporterer i online journal eLife.
Vel, hvis et kollagen stillas "tillot" vev, hvilken mikrobe ville ikke ønske å dra nytte av det gratis tilbudet? Skjønte mikroben hvilken "nøkkelinnovasjon" kollagen var? Visste den hva den skulle gjøre med stillas? Forestilte den seg mulighetene? Noen bør påminne tenkerne i det evolusjonære samfunnet om at 'mulighet ikke er bevis'.
Å, men dyr har vev laget med kollagen! Så der ser du. Bevis! Det er forvirrende at McNamee og hans vitenskapelige kolleger ser på maneter (Bilde 1) for å støtte sin historie. Manetene forårsaket nylig et hylekor av protester, da Antonis Rokas, en av medforfattere av eLife-artikkelen, hevdet at de - ikke svamper - var de første dyrene. En annen Vanderbilt-nyhetsartikkel forklarer:
"I nesten et århundre organiserte forskere dyre-treet basert i stor grad på deres vurdering av den relative kompleksiteten til ulike organismer. På grunn av deres komparative enkelhet ble svamper ansett som de tidligste medlemmene av dyrestammen. Dette paradigmet begynte å skifte da revolusjonen i genetikk begynte å gi enorme mengder informasjon om DNA i et økende antall arter. Evolusjonære biologer begynte å bruke denne mengden informasjon for å forfine og omdefinere evolusjonære relasjoner, og skape et nytt felt som kalles fylio-genetikk. I de fleste tilfeller bidro DNA-dataene til å klargjøre disse forholdene. I en rekke tilfeller ga det imidlertid anledning til kontroverser, som ble intensivert etter hvert som flere og flere data akkumulerte seg.
Siden da har evolusjonistene slått badminton med de tidligste dyr frem og tilbake mellom svampene og manetene, som de første. Det som betyr noe her er at Rokas er en 'manet-først' tilhenger. Og likevel hevder hans institusjon at dette komplekse dyret, maneten, med symmetri, blinkende lys, nervesystem, tarm og komplisert oppførsel, er arvingen til et blindt, målløst kollagenstillas. Noen steg ser ut til å mangle i denne historien. (Og husk, manetene er bare én av de 18 til 20 rekkene som plutselig dukker opp i Kambrium.)
Den åpne tilgangsartikkelen i eLife bygger på begrepet "istandsetting/aktivering." Hvis kollagen oppstår, vil det "istandsette/aktivere" komplekst liv til å dukke opp.
Bilde 2. Collagen og cellens lim (laminin)
"Cellemiljømiljøets rolle ved å muliggjøre flercellet-vevsgenese forblir uklar. Maneter har nylig oppstått som en av de tidligste forgrenende dyre-rekkene, noe som gir en unik mulighet til å utforske den evolusjonære rolle i det cellulære mikromiljøet i vevs-genetikken. Her karakteriserte vi den EkstraCellulære Matrisen (ECM), med fokus på kollagen IV og dens variant, spongin kortkjede-kollagen, hos ikke-bilateral dyre-rekker. Vi identifiserte Basis-Membranen (BM) og kollagen IV i maneter, og viser at de strukturelle og genomiske egenskapene til kollagen IV er homologe med de av ikke-bilaterale og bilaterale dyre-rekker. Likevel er manet-funksjoner mer varierte og distinkte, og uttrykker opptil tjue gener sammenlignet med seks hos virveldyr. Videre er kollagen IV fraværende i encellede søstergrupper. Samlet konkluderer vi med at kollagen IV og dets variant, spongin, er tidligst begynnende komponenter i det ekstra-cellulære mikromiljøet, og som en komponent i BM, tillot kollagen IV samlingen av en grunnleggende arkitektonisk enhet for den 
multicellulære vevs-genetikken.
Mikrober har ikke kollagen; Maneter har det (20 gener av det), derfor må oppdukking av kollagen ha "aktivert" en mikrobe for å utføre "vevs-genetikk." Hurtig! Maneter: se på disse små 'gutta' på YouTube -her, strutte med sine fancy lys.
Vi vil rangere denne forklaringen litt høyere enn ideen om at 'oksygen aktiverte Kambriums kroppsplaner'. Men ikke så mye. Du kan finne ordet "tillot/enabled” et dusin ganger i artikkelen, for eksempel:
"Kunnskap om kollagen IV evolusjon kan kaste lys på de grunnleggende egenskapene til det cellulære mikromiljøet som tillot overgangen fra enkeltcellede organismer til multicellulære vev . Sammen representerer de ikke-bilaterale dyre-rekkene (maneter, svamper, 'flate dyr' og nesle/polyppdyr) denne overgangen [dvs. den kambriske eksplosjonen]. Viktig nok har maneter nylig oppstått som en av de tidligste forgreninger som eksisterer."
Bilde 3. Trilobit fra Cambrium
Å stille spørsmål om eksplosjonen
Når det gjelder emnet for den kambriske eksplosjonen, la oss se kort på en ny artikkel i Geology som stiller spørsmål om eksplosiviteten ved strålingen. Fem forskere gikk til et fjellformasjon i Sibir der overgangen fra Ediacaran til Kambrium er fremvist. Ved å måle karbonisotoper, fossiler, små skjell og 'graver', konkluderer de at den kambriske eksplosjonen hadde "dype røtter".
"Disse observasjonene reiser tvil om hvorvidt det er en sann separasjon mellom Ediacaran og Kambrian dyr-og-planteliv-skjeletter, og foreslår at det er en dyp rot for den kambriske eksplosjonen av flercellede dyr."
Mens det er interessant, er utbruddet irrelevant for sentrale avhandlingen av Stephen Meyers bok, Darwins Doubt. Meyer hevder at det plutselige oppdukkingen av nye kroppsplaner i tidlig Kambrium krever en årsak som kan organisere hierarkiske lag av informasjon til funksjonelle strukturer. Den eneste grunnen vi vet, som kan gjøre det, er intelligens. Med det i tankene, spiller det ingen rolle hvor mye tid du gir dem; Blinde utviklingsprosesser kan ikke gjøre det.
Dette nye artikkelen legger lite til diskusjonen. Paleontologer visste allerede om små skjell- fossiler, Ediacara-organismer, og debatter om dype røtter. I utgangspunktet fant geologene og paleontologene overlapp mellom Ediacaran, de små skjell-fossilene og de kambriske dyrene i denne sibirske frembruddet. "Disse observasjonene gir i sin tur tvil om hvorvidt det er sann separasjon mellom Ediacaran og Kambriske dyr-og-planteliv skjelett," konkluderer de. Det er alt vel og bra, men det er ikke problemet. Hvor kom informasjonen til komplekse kroppsplaner fra? Legg merke til hva som mangler i denne artikkelen: Evolusjon: De nevner ikke engang det. Genetikk: De nevner heller ikke det heller. Forfedre eller fylogeni: Ikke nevnt.
I stedet sier de rett og slett: "Til slutt støtter våre nye integrerte data ikke påstanden om at utryddelsen av Ediacara dyr-og-planteliv letter kambrisk eksplosjon , men foreslår heller at det er en dyp rot for den kambriske eksplosjonen av flercellede dyr."
De nekter med andre ord ikke for eksplosjonen. De finner bare overlapp mellom ediacara-dyr (som ikke er relatert til de kambriske dyr), de små skallene og hulene, og de fullt dannede kambriske kroppsplanene.
Det ordet "muliggjorde" er bemerkelsesverdig. Det er som ordet "tillot" i forrige artikkel. Du kan "tillate" en bygning alt du vil ved å opprette stillas. Du kan "forenkle" bygningen ved å få søppel ut av veien. Men uten intelligens vil ingenting skje.
Forresten, ta et øyeblikk for å se det tidligste kambriske leddyr, anslått til å være 508 millioner år gammel, nettopp oppdaget i Canada, over på Live Science -her. Dette "sjømonsteret" hadde femti bein og gigantiske klør - noen av de sterkeste klørne registrert. Det hadde også skjell, øyne og antenner. "Det nye funnet er bare det nyeste fossilfunnet fra Marble Canyon. Andre kambrianske fossile funn der er en gammel fisk kjent som Metaspriggina -her og et fire-øyet leddyr som heter Leanchoilid."
Det er den type arkitektur som evolusjonister har igjen å forklare.
Oversatt av Asbjørn E. Lund
(Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, evt. untatt det 1., og er satt inn av undertegnede, se lenke i Bilde-nr)